Jeg liker å tro at jeg har blitt kynisk. At jeg har skjønt at verden ikke er som i Hakkebakkeskogen. At folk som sier noe, mener det de sier, er noe som står i eventyrene. At folk står for det de sier, er en barnelærdom jeg ble fortalt fordi jeg skulle tro at det fantes en viss rettferdighet i verden.
Men noen mennesker klarer vi oss ikke uten. Jeg har til sammen seks mennesker i livet mitt jeg kunne dødd for. Seks av alle de over tusen menneskene jeg har møtt i løpet av 23 år. Hun er en av dem. Jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å tilgi henne. Jeg antar at hun ikke fortjener det, men jeg har alltid trodd på second chances.
Det er naivt, men på noen områder i livet må man være naiv også. Ingen av oss er ufeilbare, tross alt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar